Vi guider deg gjennom hva vi trenger for å kunne gi deg et tilbud på et skikkelig solcellesystem.

​

Normalt starter vi med et energimål du skal nå. Vi bruker bransjeledende PVSYST for å simulere systemet og dermed kunne si hva første års normalproduksjon vil være, samt sannsynlighetsfordelingen på usikkerhetsmarginene. Vi bruker metorologisk statistikk langt til bake i tid fra kvalitetssikrede databaser. Vi trenger nøyaktig posisjon på solcellesystemet for å legge inn horisontprofilen fra byggets posisjon om det er fjell/åser i nærheten. Bygget selv og nærtliggende objekter må legges inn for å ta hensyn til nærskygge og systemspesifikke skyggeeffekter (komponentavhengig). Simuleringer her kan vise at vi må bruke kraftoptimerere på hele eller deler av systemet for å redusere disse virkningene, eller solcellemoduler med innebygget optimeringsteknologi. De faktiske komponentene brukt må legges inn i simuleringen for at den skal stemme. 

​

Vi trenger grunnleggende informasjon om bygget. På flatt tak trenger vi bl.a. type tekking, type isolasjon, høyde på bygget, høyde på gesims, mm. Type tekking er bl.a. for å si noe om friksjonen og dermed mengde ballast og tyngden på systemet. Kanskje er resultatet at vi anbefaler innfesting i tak? Type isolasjon trenger vi bl.a for å ta hensyn til maksimal statisk og dynamisk punkttrykk. Ved lavt punkttrykksertifisering på spesielt toppisolasjonen må vi legge til flere føtter på monteringssystemet for å redusere punkttrykket. Punkttrykket er ikke kun trykket fra solcellesystemet selv, men også snø- og vindlast som også må tas hensyn til her. Jo høyere bygg, jo mer vindlast, jo mer ballast og til slutt solcellemodul som faktisk tåler dette vindtrykket. Vi har ved flere anledninger måtte sterkt anbefale innfesting i tak med oppgraderte solcellemoduler på spesielt kystnære solcellesystem. Risikoen er bl.a at denne høye dynamiske vindlasten bidrar inn til økt risiko for microsprekker i cellene. Dette øker motstanden i solcellemodulen og dermed blir dette et punkt som blir varmere. I ytterste konsekvens er dette brannfarlig. Så vindlast må ikke tas for lett på.

​

Skrå tak må koordineres spesielt nøye. Type tekking opp mot vind- og snølast, risikoen for vanninntregning, punktlast inn mot konstruksjon, er noen av punktene. Solceller på en side av taket og papp på ande siden gir to ulike friksjonskoeffisienter og dermed risiko for feilbelastning av taket. Kanskje må dette kompanseres med 2 eller flere rader med snøfangere på taket. Avstand fra snøfangere og høyden på disse må også vurderes. 

​

Husk tidlig koordinering opp mot solcellesystemet! Solcellesystemet er en del av bygget og ikke noe som helt uten videre kan monteres i slutten av byggeprosessen. Da tar en unødvendig risiko for bygget og økte kostnader.